Skapertrang på vinterstid...

Desember er jo en herlig måned på mange måter - hvis man ser bort fra været som er ganske så begredelig her på vestlandet på denne årstiden. På denne tiden pleier jeg ofte å sette på litt julemusikk i bakgrunnen og så rigger jeg meg til i spisestuen og lager det jeg vil kalle "kreativt kaos". Da ser det gjerne slik ut:

Kreativt kaos... 

Her sitter jeg gjerne i timevis av gangen, når trangen kommer over meg, og akkurat nå er det som sagt julestemningen som har kommet over meg for fullt. I min verden blir det aldri nok juletrepynt på treet! Noen minimalist har jeg aldri kunne kalle meg...

Jeg har alltid vært glad i gamle ting. Jeg vil nesten gå så langt som til å si at nye ting ikke interesserer meg noe særlig. Gamle, brukte ting som har fått patina, eller sjel, som jeg gjerne kaller det, det elsker jeg! I tillegg har jeg i hele mitt liv vært opptatt av gjenbruk og resirkulering, og når jeg kan finne nye bruksområder til noe som ellers kanskje bare ville blitt kastet, da gleder gjenbrukshjertet mitt seg!

I år har jeg funnet noen fine katalogsider som jeg har flettet julekurver av. Uglanset papir med fine, fargerike modeller på neddempet bakgrunn ble til disse noe annerledes kurvene:

Julekurver av katalogsider.

Jeg har i årevis samlet på vinkorker, uten at jeg har kunnet gi et skikkelig svar på spørsmålet "hva skal du egentlig med alle de korkene?" Nå har jeg endelig kommet på i hvert fall et bruksområde for alle de fine korkene - for mange av dem er nesten et lite kunstverk i seg selv! Hos meg har noen av dem nå blitt til juletrepynt. Først fikk jeg min kjære til å bore hull gjennom dem, før jeg så pyntet dem med bånd, fjær, perler, knapper og glansbilder som jeg har samlet på (ja, jeg er et ekorn...)

Juletrepynt av gamle vinkorker.

Til slutt hørte jeg om noen som hadde laget julepynt av bilder av avdøde slektninger. Noen vil kanskje synes det er morbid, men jeg velger å tenke på det som at jeg holder de gode minnene om de vi har mistet i live ved å ha bilder av dem rundt oss. Det er for øvrig derfor vi har rene ane-galleriet på veggene i spisestuen...

Slekt fra fordums tid...