Gjenbruksposer - sirkulærøkonomi i praksis.

 

Gaveposer med kortlomme i blonde.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om gaveposer i stoff. Nå vil jeg gjerne utdype hvorfor jeg synes det er en god ide å bytte ut gavepapir med gjenbruksposer av restestoff. Gaveposen kan og bør brukes flere ganger, og trenger bare å vaskes hvis den blir skitten. Det høres kanskje i utgangspunktet ikke så hygienisk ut, og mange vil kanskje reagere spesielt i disse koronatider. Men tenk på at fra du mottar en gave i posen vil det som regel gå lang tid; uker, kanskje måneder, før du skal gi den videre til noen andre. det finnes meg bekjent ikke noe virus som overlever flere uker, eller måneder på stoff. 

Dersom posen får synlige flekker skal den naturligvis vaskes på 60 grader i maskinen, sammen med annet tøy med tilsvarende farger. Etter vask kan det være lurt å gi den en liten omgang med strykejernet for å gi den sin opprinnelige form tilbake igjen. Dette er faktisk et godt eksempel på sirkulærøkonomi i praksis! 

Jo flere ganger posen brukes i stedet for gavepapir, jo mer beskyttes miljøet for skadelige utslipp som vanligvis genereres både under produksjon og ikke minst avfallshåndtering. Ved nærmere ettertanke - er det ikke en ganske vanvittig ide å hogge ned trær for å lage papir som kun skal brukes en gang som innpakning, før det kastes direkte i søppelet? Det meste av glanset gavepapir kan ikke engang resirkuleres, men havner rett i restavfallet. 

Hvis du har lyst til å sy dine egne gaveposer, finnes det masser av videoer på youtube som forklarer hvordan man går fram - for eksempel denne. 

Du kan naturligvis kjøpe nye stoffer i butikken, men jeg lager mine gaveposer av gjenbruksstoff. På den måten bruker jeg kun stoff som allerede er i sirkulasjon, og er dermed med på å holde ressursene i sirkulasjon lengst mulig - igjen med referanse til sirkulærøkonomiens tankegang. 

Kanskje har du arvet en gammel, brodert duk som ikke lenger passer til bordet? Eller du skal sortere ut sengetøy som begynner å bli slitt, eller en yndlingsbluse som har fått en flekk som ikke går bort? I stedet for å kaste dette, tenk over om noe av det kan brukes til å lage gaveposer av? 

Det morsomme er at de fleste setter stor pris på å få en gave som har en så "eksklusiv" innpakning. Ja, for gaveposer i stoff oppleves som mer eksklusivt enn papir! I tillegg er det en morsom hobby og utfordrer kreativiteten. Etter nesten et år med korona-tiltak begynner kanskje flere en meg å bli lei av Netflix...? 

Gavepose med lomme med maljehull i. 

Disse posene er perfekte til å ha
glass med hjemmelaget syltetøy i. 

Gaveposer til gjenbruk.

 

Mitt nyeste sømprosjekt er gjenbruks-gaveposer i stoff. Enkle å sy og morsomme å gi bort gaver i. Jeg oppfordrer mottakerne til å gi dem videre til andre, for gjenbrukstanken er jo helt sentral her! 

Her under legger jeg ved noen bilder av noen gaveposer jeg har laget så langt. De første sydde jeg før jul, og de var naturlig nok preget av den til stundende julehøytiden. 

Siden har jeg sydd flere ulike gaveposer av restestoff som jeg har liggende etter diverse sømprosjekter jeg har syslet med i årenes løp. 

Flaskepose med lomme til kort. 

Skapertrang på vinterstid...

Desember er jo en herlig måned på mange måter - hvis man ser bort fra været som er ganske så begredelig her på vestlandet på denne årstiden. På denne tiden pleier jeg ofte å sette på litt julemusikk i bakgrunnen og så rigger jeg meg til i spisestuen og lager det jeg vil kalle "kreativt kaos". Da ser det gjerne slik ut:

Kreativt kaos... 

Her sitter jeg gjerne i timevis av gangen, når trangen kommer over meg, og akkurat nå er det som sagt julestemningen som har kommet over meg for fullt. I min verden blir det aldri nok juletrepynt på treet! Noen minimalist har jeg aldri kunne kalle meg...

Jeg har alltid vært glad i gamle ting. Jeg vil nesten gå så langt som til å si at nye ting ikke interesserer meg noe særlig. Gamle, brukte ting som har fått patina, eller sjel, som jeg gjerne kaller det, det elsker jeg! I tillegg har jeg i hele mitt liv vært opptatt av gjenbruk og resirkulering, og når jeg kan finne nye bruksområder til noe som ellers kanskje bare ville blitt kastet, da gleder gjenbrukshjertet mitt seg!

I år har jeg funnet noen fine katalogsider som jeg har flettet julekurver av. Uglanset papir med fine, fargerike modeller på neddempet bakgrunn ble til disse noe annerledes kurvene:

Julekurver av katalogsider.

Jeg har i årevis samlet på vinkorker, uten at jeg har kunnet gi et skikkelig svar på spørsmålet "hva skal du egentlig med alle de korkene?" Nå har jeg endelig kommet på i hvert fall et bruksområde for alle de fine korkene - for mange av dem er nesten et lite kunstverk i seg selv! Hos meg har noen av dem nå blitt til juletrepynt. Først fikk jeg min kjære til å bore hull gjennom dem, før jeg så pyntet dem med bånd, fjær, perler, knapper og glansbilder som jeg har samlet på (ja, jeg er et ekorn...)

Juletrepynt av gamle vinkorker.

Til slutt hørte jeg om noen som hadde laget julepynt av bilder av avdøde slektninger. Noen vil kanskje synes det er morbid, men jeg velger å tenke på det som at jeg holder de gode minnene om de vi har mistet i live ved å ha bilder av dem rundt oss. Det er for øvrig derfor vi har rene ane-galleriet på veggene i spisestuen...

Slekt fra fordums tid... 

Hvorfor blogg om kreativt kaos?

Så var det på tide med en ny blogg. Jeg har jo bare tre stykker fra før av, så en til måtte så absolutt til...

Det kan kanskje ses på som et uttrykk for mitt mangfoldige liv. Jeg startet for noen år siden med en blogg jeg kalte "Vestenfor måne", hvor jeg la ut noen innlegg om dette og hint. Etter en stund la jeg merke til at alle de nye innleggene handlet om en ting; nemlig mat og matsikkerhet. Dermed så siden "Mathysterikerens skråblikk" dagens lys, tittelen inspirert av et hjertesukk fra en facebook-venn av meg. Jeg blogget om oppdrettslaks, genmodifisert mat og annen styggedom til krampen tok meg, og sendte samtidig innleggene til Aftenbladet som trykket de aller fleste av dem.

Men så har det seg sånn at jeg driver og sysler med mye mer enn mattrygghet. Noen ganger har jeg bare lyst til å dele små, artige historier fra hverdagen min, og disse har jeg til nå fortsatt å legge ut på Vestenfor måne. Men så begynte jeg for alvor å interessere meg for hagebruk. Jeg begynte med å anlegge en meget beskjeden kjøkkenhage for noen år siden, og denne sommerhobbyen har ballet på seg så voldsomt at jeg fant ut at jeg burde ha en egen hageblogg. Slik ble "Fra hagekaos til hagekos" til.

Det jeg har savnet er et sted hvor jeg kan legge ut bilder av ting jeg lager. Og som det mangslungne mennesket jeg er, så varierer det ganske kraftig fra dag til dag, og uke til uke hva som opptar meg mest, og som jeg derfor bruker mest tid på.

Nå er det vinter og inne-tid. Selv om jeg savner hagen min, og for så vidt bruker noe av tiden på å planlegge neste års sesong, så er det grenser for hvor mye tid jeg kan sitte på diverse hageblogger og lengte! Noen ganger gripes jeg av en så voldsom skapertrang at jeg bare må lage noe! Så der er forklaringen, altså!